Er du født etter 1963 og har høy lønn?

De høytlønnede er pensjonstaperne i folketrygden. 

Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner ville ført til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Det er derfor innført store endringer for å gjøre denne bærekraftig. Dette betyr at vifremover får lavere pensjon fra folketrygden. De som taper mest, er de med høy lønn.

Pensjonsopptjening i folketrygden.

Nye regler for opptjening til alderspensjon ble innført i 2010. Disse gjelder fullt ut for alle født i 1963 eller senere, med tilbakevirkende kraft. Folketrygden er nå blitt innskuddsbasert, dvs det bygges opp en pensjonsbeholdning.  Kontoen gjennom folketrygden øker hvert år med 18,1 % av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet. Det er slik at lønn over kr 708.991,- (7,1G) ikke teller med i din pensjonsopptjening i folketrygden lenger. Før var grensen på kr 1.198.296,- (12G).

Tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver(e)

I privat sektor kan en tjenestepensjon bestå av Ytelsespensjon, Innskuddspensjon eller Hybridpensjon.

Som nevnt over så betaler folketrygden inn 18,1% opp til 7,1G. I en innskuddspensjon og hybridpensjon kan arbeidsgiver betale inn tilsvarende 18,1% fra der folketrygden stopper på 7,1G til 12G. Dette kan gjøres helt uavhengig om bedriften har en minimumsordning på 2%, eller en maksimumsordning på 7% (1-12G).

Bildet viser folketrygd og rammen for innskuddspensjon. Hvis bedriften tegner fullt tillegg på innskuddspensjon (kompensasjon for manglende folketrygd) vil alle ha samme prosentvise sparing.

Pensjon er en del av lønnen som naturlig bør regnes inn og synliggjøres for den ansatte. Bedriftens lønnskostnad er lønn + tjenestepensjon.

Arbeidsgivers tilskudd til tjenestepensjon er ikke skattepliktig for arbeidstaker og er derfor den mest lønnsomme pensjonssparingen i dag.

PS: Skal en bedrift ta med kompensasjonstillegget på 18,1%, så er det kun for den delen av lønnen som overstiger 7,1G (kr 708.991,-) og det gjelder alle ansatte med lønn over 7,1G.

Nye pensjonsregler gir økt valgfrihet og nye muligheter.

Fast pensjonsalder på 67 år i folketrygden er historie. Nå må vi selv velge når og hvor mye pensjon vi vil ta ut. Med nye valgmuligheter kommer også nye spørsmål: Hva trenger jeg, hva ønsker jeg, og hva er konsekvensene? Hva lønner seg?

Også uføretrygd/uførepensjon har nye regler. Her er det ingen utbetaling for lønn over 6G (kr 599.148,-) i folketrygden, dette kan også bedriften kompensere for. Se tidligere artikkel om uførepensjon.

Jeg vil til slutt oppfordre alle til å gå inn på NAV sine pensjonssider. Her kan du blant annet se din totale opptjening og beregne din fremtidige alderspensjon.

Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *